Plast som skal brukes til produksjon blir transportert i form av små pellets som også kalles for havfruetårer. Hvis plastpellets mistes i naturen eller på sjøen går de rett inn i næringskjeden, med uante konsekvenser for dyr og mennesker, og de er ekstremt vanskelige å rydde opp. Ogoori vil jobbe for nullutslipp av plastpellets, og har startet forprosjektet No More Tears for å finne ut av hva som må til for å unngå utslipp.
Pellets fra utslipp i Abu Ghusun, Foto: Adobe Stock
Risikomateriale
Mikroplast er et problem som finnes over hele verden. Seniorforsker Alessio Gomiero ved NORCE i Bergen er økotoksikolog. Han har jobbet mye med å kartlegge hvordan plast forflytter seg i forskjellige økosystemer, og hvilke stoffer som kan være skadelige for miljøet. – Pellets er så små at de allerede er karakterisert som mikroplast, sier Gomiero. – Fisk og fugler spiser dem, fordi de ligner mat. Og vi vet at plast som havner i havet absorberer andre giftstoffer, og tar dem med seg videre. De biologiske effektene av dette må kartlegges, men i mellomtiden er det viktig at vi unngår flere ulykker der slike pellets får spre seg. De flyter med vind og vannstrømmer, og spres raskt over store områder hvis de først havner i naturen. Havfruetårer er "instant mikroplast".
Umulig å rydde
I februar 2020 gikk det hull på en container på skipet Trans Cargo som fraktet plastpellets over Skagerak. Omtrent 13 tonn pellets med en omkrets på 2-4 mm havnet på sjøen. Etter noen uker var strendene langs Sørlandet og i Oslofjorden fylt av små hvite kuler. Etter en enorm ryddeinnsats som kostet rundt 6 millioner, var kun 4 tonn av plastkulene fjernet. En lignende ulykke utenfor Sri Lanka i 2021 førte til et utslipp som var 14 ganger så stort, og i følge en FN-rapport mistes 1 600 tonn plastpellets i havet hvert eneste år.
Pellets fra strandrydding, Foto: Adobe Stock
Et nytt perspektiv
For oss som handler med resirkulert havplast, og har basert hele forretningsmodellen vår på å få ryddet så mye plast som mulig fra havet, ville det vært katastrofalt om noen av våre transporter hadde sluppet ut pellets i naturen, sier Lars Urheim, en av gründerne bak Ogoori. – På transportene vi har foretatt hittil, er vi avhengige av de samme løsningene som andre, og ville derfor starte jakten på bedre sikkerhet. Det vi trenger er standardiserte løsninger som fungerer industrielt, som også de store internasjonale plastprodusentene kan benytte seg av for å hindre utslipp. Fordi vi jobber ut fra et tankesett om å rydde havet for plast, ser vi dette problemet fra et annet perspektiv enn resten av plastindustrien, som først og fremst vil få plasten fram til lavest mulig pris. Det finnes allerede noen initiativer fra industrien, som Clean Sweep, men disse fokuserer primært på hvordan man skal håndtere utslipp og lekkasjer. – Vi vil se på hvordan vi skal unngå dem, sier Urheim.
De viktige spørsmålene
Per i dag finnes det ikke noe regelverk eller krav som regulerer transport av plastpellets. Det finnes heller ingen standardisert måte å nærme seg risikoen på. – Dette fører til at mange tiltak som settes inn koster mye tid og penger, uten at de har stor effekt, sier Gomiero, som også er en del av forskergruppen hos North Atlantic Microplastic Centre. – Det er ingen risikoanalyser på plass for denne miljløtrusselen. Vi trenger å stille spørsmål. Både om hva pelletsene slipper ut av kjemikalier, hvilke andre kjemikalier de binder til seg og hvordan de frakter forurensning rundt. Men vi trenger også kartlegging av hele den industrielle pipelinen fra produksjon til levering og en konsekvensanalyse i tilfelle feil, for hvert ledd av kjeden. Alle slike transporter burde også ha en kriseplan. Gomiero er klar på at transport av mikroplast er helt sammenlignbart med frakt av farlig last, og skulle helst sett at det ble klassifisert slik.
Pellets på vei fra Rørvik til Ogoori i Stavanger, Foto: Johanna Johansson
Analyse av verdikjedene
En av informantene i No More Tears-prosjektet er – kontormøbelprodusenten som kanskje er en av de mest underfortalte delene av norsk industrihistorie. Flokk omsetter for 3,3 milliarder årlig og lager blant annet kontorstolene av kvalitetsmerket HÅG. – Bærekraft er en av de to hovedbetraktningene som driver oss, sammen med god helse på arbeidsplassen i form av riktige sittemøbler, sier Christian Lodgaard hos Flokk. Vi har funnet ut at i overkant av 85% av selskapets samlede klimafotavtrykk kommer fra materialbruken. Så hvis vi skal bidra til signifikant reduksjon, koker det fort ned til at hva slags materialer vi velger kommer høyt opp på listen. For det første vil vi lage møbler av så god kvalitet at de blir brukt lenge, og gjerne har flere eiere. For det andre er det å bruke avfall som materiale noe av det mest effektive vi kan gjøre for miljøet. Derfor er vi interesserte i havplast og vil gjerne bidra som informanter i Ogooris forprosjekt, sier Lodgaard.
Plastgranulat inngår i Flokks verdikjede som strekker seg fra et fremtidig kundebehov fram til ferdig produkt. – Vi samler allerede inn kasserte brøytestikker, som kvernes opp og prosesseres, og er naturligvis opptatt av å ikke miste noe plast i transport, avslutter Lodgaard. Derfor skal Ogoori analysere Flokks verdikjede, for å lære hvordan transporten kan designes uten fare for utslipp i fremtiden.
No More Tears
– Vi startet forprosjektet No More Tears med en nullvisjon for utslipp av pellets. I dag kan ingen av oss som må transportere plast si at vi har 100 % sikre løsninger. Vi skal kartlegge hvilke løsninger som finnes og hvordan de fungerer. Deretter skal vi se på hvordan vi kan designe en optimal løsning. På vår første store transport har vi sendt med en observatør for å lære om hvordan pelletsen håndteres med dagens løsninger. Det er ekstra viktig for oss som jobber med oppryddet havplast at den ikke havner på avveie igjen etter all innsatsen. På den andre siden bryr ikke naturen seg om det er ny eller gjenvunnet plast som havner på strendene, eller i magen på fiskene og fuglene. – Derfor skal vi jobbe for en løsning som alle kan ta i bruk, også i en industriell skala, avslutter Lars Urheim.
No More Tears er støttet av Handelens Miljøfond og Agenda Vestlandet
Ogooris interimleder følger med transporten av pellets til Stavanger, Foto: Johanna Johansson